Kongsgata 34 består egentlig av tre bygg; Hovedhuset, lysthuset og verkstedet. Nikolai Tjensvold bygget både hovedhuset og verkstedet i 1892, men vi vet ikke hvem som bygget lysthuset. Historien til dette vakre lille åttekantede huset er for øvrig meget interessant, da det trolig ble bygget i 1839, hele 53 år før resten av eiendommen. Her har vi samlet historier om det praktfulle og stolte hovedhuset som har gått i arv i familien siden det ble bygget for 132 år siden.

Nikolai Tjensvold foran Kongsgata 34, vinteren 1917.

Eierhistorikk

Nikolai Tjensvold bygget hovedhuset og verkstedet i 1892 og eide hele eiendommen til han døde i 1930. Han kjøpte eiendommen, som den gang var hagen til det som i dag er Kongsgata 36, med hjelp av en doktor Stang. Da han døde arvet tre av hans døtre, Inger, Gunhild og Nora, hele sulamitten. Disse tre damene, innad i familien bare kalt «tantene», var alle ugift og ble over 90 år alle sammen.

Da alle tre tantene døde med korte mellomrom, kjøpte Paul John Helland huset av alle arvingene i 1976. Paul John, populært kalt «Pøllen», er sønnen til Johanne Margrethe (kalt «Lillemor» i familien), som var barnebarnet til byggmester Nikolai Tjensvold. Pøllen eide Kongsgata 34 i 39 år og tok utrolig godt vare på eiendommen. Han investerte store summer i huset og sammen med sin kone Marit Steine Helland gjorde de en enorm innsats for å bevare både hus og hage slik det opprinnelig var. At Kongsgata 34 i dag er blant de best bevarte eldre husene i Stavanger, er ene og alene Marit og Pøllen sin fortjeneste.

I 2015 ga Pøllen hele eiendommen til sine to sønner, Ola og Bjarne. Nå er det opp til dem å fortsette det formidable arbeidet som deres foreldre har gjort med denne vakre og unike eiendommen. Det er disse to brødrene som eier eiendommen i dag og de er byggmester Nikolai Tjensvold sine tippoldebarn.

Grønnfargen

Det går en historie i familien om den spesielle grønnfargen på Kongsgata: Da Nikolai var ferdig med å bygge huset i 1892 gikk han tur langs Breiavannet for å finne en farge som han skulle male huset med. Visstnok trasket han lenge frem og tilbake rundt vannet før han fant et vakkert grønt blad som hadde falt ned fra et av de mange trærne i byparken. Dette bladet hadde den perfekte fargen. Han gikk til en malermester og fikk laget nok maling til å dekke både hovedhuset, verkstedet og lysthuset i denne noe spesielle grønnfargen. Huset har siden den gang hatt den samme unike fargen.

Oppryddingen av hagen har sådd tvil om familiehistorien om grønnfargen

I 2016 ryddet vi opp i hagen på eiendommen og dra ned noen klatreplanter som hadde festet seg på verkstedbygget. Da prellet litt av malingen av og bak den åpenbaret det seg en helt annen grønnfarge! Vi vet ikke om familiehistorien er sann og at dagens grønnfarge bare har falmet, eller om det faktisk ikke er samme farge i dag som det har vært før. Bak den skarpe grønnfargen var det bare trehvitt, så huset har ihvertfall ikke hatt en annen farge enn grønt!

Flaggstang

Det har vært en flaggstang i hagen.

Da vi så gjennom gamle familiebilder fant vi dette bildet av Kongsgata, med en flaggstang i hagen! Vi vet ikke om den ble satt opp av Nikolai da han bygget huset eller når den ble tatt bort. Vi vet ikke en gang når dette bildet er tatt! Men flaggstangen er jo noe skeiv på bildet, så dette er kanskje mot slutten av dens tid i hagen.

"Byhuset"

Kongsgata 34 er flere ganger referert til som "Byhuset", men vi vet ikke helt hvorfor eller når kallenavnet oppstod. Det var kanskje fordi det var et sentralt og vakkert hus, med en noe spesiell farge, og dermed et bra utgangspunkt for veianvisninger i tiden før GPS fant sin vei inn i lommene våre.

Vi vet ikke når dette bildet er tatt.

Fontenen i Breiavannet

Da huset stod ferdig var byggmester Nikolai svært fornøyd med sin nye utsikt fra spisebordet, men den kunne alltids være bedre. Han engasjerte seg i prosessen med å få på plass en fontene i Breiavannet, og endte opp med å finansiere en fjerdedel av fontenen, på den betingelse at den skulle ligge slik at han så den fra spisebordet sitt. Og slik ble det også, i 1924, seks år før Nikolai døde.

Fontenen i Breiavannet med Kongsgata 34 til venstre.

Fontenen har siden den gang blitt flyttet flere ganger, og er i dag på den andre siden av vannet, men er fortsatt godt synlig fra både kjøkkenene og stuene i Kongsgata 34.

Dette medførte også at eieren av Kongsgata 34 fikk fiskerett til Breiavannet. Så denne historien som rektoren ved Kongsgård Skole går rundt og sier, at han er den eneste med fiskerett, er nok dessverre feil. Dette ble fortalt med en enorm stolthet rundt middagsbordet innad i familien.

Terrassehagen

Tantene i hagen.

Kongsgata 34 har Stavangers best bevarte terrassehage, med originale hellegang, steintrapper og steinbroer intakt. Tomten som eiendommen ligger på er særdeles bratt, men snekkermester Tjensvold har klart å utnytte hver eneste centimeter av tomten for det om. Terrassehagene har sitt utspring i renessansens hagekunst, og på kontinentet var de i sin tid svært yndet. I Stavanger har de vært i bruk fra 1700-tallet, men i dag er omtrent alle sammen borte. Nettopp derfor er også hagen i Kongsgata 34 vernet i dag. Hagen var "tantene", og da spesielt Inga, sin store stolthet og ble vedlikeholdt med masse kjærlighet og tid gjennom et helt menneskeliv. Byantikvar Einar Heden vurderte i sin tid hagen til å være den fineste i byen.

Hagen i 1996.

En herr Knut Fosså skrev i 1957 en hovedfagsoppgave om disse hengende hagene. Oppgaven heter "Hager i Stavanger, fra middelalderen fram til den engelske landskapsstil" og ligger hos Norges Landbrukshøgskole i Ås. Fosså målte opp den unike terrassehagen og lysthuset som står på tomten. Dessverre har de det litt rotete hos seg for tiden og kan ikke finne frem til oppgaven for oss. Det hadde vært veldig moro å lese hva han kom frem til.

Inga Tjensvold, datter av Nikolai Tjensvold, sammen med sin pleierske i terrassehagen i 1976. Her er hun 89 år gammel og har bodd i huset i 85 år. Hun døde året etter at dette bildet ble tatt.

I 2016 gjorde vi en enorm ryddejobb i hagen for å restaurere hagen til sine gamle glansdager. Her kan du se en video av skogingen vi gjorde:

Hovedhuset

Hovedhuset, selve Kongsgata 34, har tre etasjer, pluss et loft. Det har alltid vært forretningslokale i første etasje og boliger i de to andre. Huset er utført i en utgave av nyrenessansen i tre, med en symmetrisk komposisjon der vinduene i annen etasje har gavlformede overdekninger (frontoner), og hjørnene markeres av kraftige, ornamenterte pilastre. Sveitserstilen som Nikolai Tjensvold brukte på Kongsgata 34 brøt med datidens trender, noe som understreker at byggherren var en svært konservativ mann.

Hele bebyggelsen på eiendommen, med terrassehagen, vindu- og belistningsdetaljer (spesielt på verkstedet) peker altså bakover til en eldre byggeskikk. I tillegg er huset helt unikt i dekor og utsmykning. Nikolai brukte sine møbelsnekkerferdigheter også på huset sitt, og detaljene hans er veldig godt bevart selv i dag.

I 1984/85/86/87, mens Luemagasinet hadde butikk der, var det en stor lekkasje i gulvet i første etasje av hovedhuset. De originale trebordene i gulvet ble fullstendig ødelagt og etasjen fikk en totalrenovasjon som følge av denne lekkasjen. Rominndelingen som tidligere hadde preget etasjen ble fjernet, nå ble det bare et eneste stort rom. Og de originale trebordene ble erstattet med et nytt støpt gulv.

Kongsgata i 1912.

Verkstedet

Verkstedbygningen på baksiden av Kongsgata 34 ble reist samtidig som hovedhuset og brukt som møbelverksted av byggherren Nikolai Tjensvold. Bygget har tre etasjer og er like flott dekorert utvendig som hovedhuset. På sin storhetstid var dette byens største snekkerforretning og på det meste arbeidet det 15 menn på verkstedet.

Annonse fra 1.juni 1912

Da Nikolai måtte legge hammeren på hyllen i 1912, tok to av sønnene hans, Gudbrand og Karl, over verkstedet. Og da de måtte gi seg var det noen andre, utenfor familien, som overtok. Det var møbelverksted her veldig lenge, men vi vet ikke nøyaktig når det opphørte.

Det vi vet er at første etasje av verkstedet ble brukt som vaskekjeller og ved/kokslager i 1975, men trolig også i en god stund før dette. I 1979 flyttet derimot Odd Noreger inn i første etasjen av verkstedet og hadde et populært antikvariat der, «Lysthuset, Stavanger Antikvariat». Han drev denne bokperlen til 1987, da tok nemlig kunstnerparet Pia Myrvold og Randy Naylor over hele verkstedbygningen.

Historien er derimot litt annerledes for andre etasjen av dette bygget. Mellom møbelverkstedet og kunstneratelieret hadde nemlig Menigheten Apostolisk Tro et trykkeri i andre etasje og loftet av denne bygningen. Dette trykkeriet ble værende til slutten av 80-tallet da som sagt Myrvold og Naylor tok over hele verkstedbygningen. I dag brukes hele bygget av Randy Naylor som atelier og kontor.

Lysthuset

Lysthuset i hagen

Dette sjarmerende lille bygget har åtte kanter, fire vinduer og en dør. Det står på hjørnet av tomten til Kongsgata 34, mot Breiavannet, og har inngang fra hagen til huset. Lysthuset er merkelig nok bygget hele 58 år før selve hovedhuset! Dette vet vi blant annet fordi lysthuset er med på en akvarell av Mons Gabriel Monsen som ble påbegynt i 1867 og fullført i 1871. Du finner dette maleriet nedenfor og det viser at lysthuset stod helt alene ved Breiavannet (ved den grønne pilen), mens hovedhuset tilsynelatende enda ikke var påtenkt.

Mons Gabriel Monsen sin akvarell fra 1871. Den grønne pilen viser lysthuset.
Kart fra 188? viser eiendommen før Kongsgata 34 var påtenkt

Ved å grave frem gamle kart har vi funnet ut at dette lille åttekantete huset tilhørte den gang naboeiendommen i sør, det som i dag er Kongsgata 36. Kartet til høyre er fra 188? og viser tydelig at det er ingen eiendomsgrensen mellom dagens Kongsgata 34 og 36. Der hvor nummer 34 står i dag er markert ut i grønt, med Kongsgata til venstre og Bergelandsgata til høyre, og du kan se lysthuset allerede stå nord på eiendommen. Dette var altså én stor eiendom den gang og eid av militærkapteinen Georg Neuman Crøger.

Georg Neuman Crøger bygget Kongsgata 36 i 1827 og flyttet til Oslo i 1850. Huset dukker for første gang opp i branntakstene i 1846, og den gang lå det i Hetland kommune. I 1850 overtok sokneprest Magnus Gjør huset og den enorme tomten. Bare 17 år senere, i 1867, ble huset solgt videre til sorenskriver Hofgaard. Hans datter, Andelia Hofgaard, splittet eiendommen i to deler i 1892 og solgte nummer 36 til sokneprest K. Kristensen for 9 000 kroner. Den andre halvdelen, den gang en svær hage, ble solgt til snekkermester Nikolai Tjensvold.

Ifølge Inga Tjensvold, snekkermester Tjensvolds datter, ble lysthuset bygget av sorenskriver Hofgaard allerede i 1839. Det stemmer ikke helt med eierskapet av nummer 36, men det kan jo være at sorenskriveren bygget det på oppdrag for Georg Neuman Crøger.

I 1900 kjøpte Gunnar Løvik huset i nummer 36 for 14 000 kroner, og bygget det om til å bli en brusfabrikk i kjelleren, som åpnet samme år. Dette huset i nummer 36 har den dag i dag synlige blendede vinduer inn mot Kongsgata 34. Disse vinduene ga en gang i tiden en vakker utsikt mot hagen deres, men dette tok slutt da nummer 34 stod ferdig i 1892.

Dette kartet fra 1911 viser eiendommen slik den fortsatt er i dag

Det rare er at lysthuset ikke er nevnt i branntakstene fra 1846, 1856 eller 1867, men i 1875 dukker det for første gang opp i disse historiske dokumentene. Og det er først i 1899, sju år etter at Kongsgata 34 ble bygget, at branntakstene sier at lysthuset er solgt fra eiendommen og dermed tilhører eiendommen til Kongsgata 34. Kartet til høyre er fra 1911 og viser eiendommen slik den er i dag, hvor både lysthuset, hovedhuset og verkstedet er på plass. Dessuten kan vi se at det er en gjennomgående trase gjennom eiendommen og opp til Bergelandsgaten. Her er det i dag en privat parkeringsplass.

To av vinduene i tredje etasje er tydelig inspirert av lysthuset

Ettersom lysthuset allerede stod på eiendommen da Nikolai Tjensvold bygget Kongsgata 34, valgte han å gjenbruke formen til lysthuset på to av vinduene i tredje etasjen av hovedhuset. Vinduene har de samme dimensjonene og den åttekantede formen som lysthuset har og gjør soverommet på hjørnet av boligen ekstra spesielt!

Steinen på taket til lysthuset

På toppen av taket til lysthuset er det fastmontert en stein. Vi vet ikke hvor lenge den har stått der, men vi tipper at det er Nikolai selv som har montert den der. Han var en meget nøye mann som var opptatt av detaljer, og det er helt i hans ånd å finne en åttekantet stein som han kunne feste på toppen av det åttekantede bygget!

Oddbjørg Meling kan fortelle at Brudesalongen, som leide i første etasje av hovedhuset, pusset opp lysthuset i 2002. Vinduene ble fikset, de innvendige veggene ble malt, nytt gulv ble lagt og noe ble også gjort med taket. Salongen brukte deretter lysthuset til å invitere kunder inn for koselige samlinger og samarbeidet også med naboen Hotell Maritim (som nå er Thon Hotell), hvor de arrangerte romantiske middager for to inne i lysthuset! Dette er den eneste kommersielle sammenhengen vi vet at lysthuset har blitt brukt til. Det nærmeste vi kommer er antikvariatet til Odd Noreger som var i verkstedbygningen mellom 1979 og 1987. Dette antikvariatet het "Lysthuset", men fant altså ikke sted inne i selve lysthuset.

Karen A. Sømme skrev et leserinnlegg i 1981 der hun forteller om sin svigermor som hadde Kongsgata 34 som sitt "barndomshjem og at de pleide å sitte i lysthuset og drikke te og se utover Bredevannet." I dag brukes denne fantastiske åttekantede lille bygningen som oppholdssted for leietakerne i Kongsgata 34.

Et dikt om lysthuset som stod på trykk 7.november 1975.

Gamle tapeter

Da vi pusset opp boligene i andre og tredje etasje i 2016 rev vi ned veggene helt ned til de originale tømmerveggene. På veien inn ditt måtte vi gjennom mange lag med tapet.

Oppussingen synliggjorde gamle tapeter
Det innerste laget var en mørkeblå blomstrete tapet
En blomstrete tapet ble avdekket
Et blomstrete gulvbelegg

Dødsulykken i 1949

Fire menn falt ned i hagen til Kongsgata 34 i 1949. Husets flaggstang og parkeringsplass ser du til venstre i bildet.

Kari Vik vokste opp i andre etasje av Kongsgata 34 og bodde der til hun var 13 år (1942-1955). Hun kan fortelle at hun "lekte mye i hullet bakom lysthuset og klatret i treet, mens jeg så på livet i Kongsgata." Kari fortalte også noe som var gått helt i glemmeboken i familien; nemlig en arbeidsulykke i gården som tok livet av to menn i 1949.

Det enorme bygget som i dag er Thon Hotell, var i ferd med å ferdigstilles. Arbeiderne jobbet med den siste finpussen av veggene og den 16.juni 1949 jobbet fire menn på veggen inn mot hagen til Kongsgata 34. Da de heiset opp et hengestillas, knakk taljekrokene på taket som holdt det oppe. Fire menn falt, sammen med stillaset, 14 meter rett ned i hagen. Nils Nybach og Ole Øxnevad jr. døde momentant, mens Sigurd Gabrielsen og Oluf Westlye fikk store skader, men overlevde. Kari Vik kan fortelle oss at hun og hennes bror lekte i terrassehagen da dette skjedde og var vitne til den dramatiske ulykken. Hun har et klart minne om at noen ropte at de måtte "få vekk ungene!"

NOKAS-ranet i 2004

Minnesmerket på Kongsgata 34.

Den 5.april 2004 ble Norges Bank ranet og i den forbindelse ble politiførstebetjent Arne Sigve Klungland skutt og drept rett utenfor Kongsgata 34. Noen år etterpå ble det satt opp et minnesmerke rett under lysthuset i hans minne.

Verneprisen 2017

Den 14.desember 2017, fem dager etter at Paul John Helland ble 70 år og 87 år og åtte dager etter at Nikolai Tjensvold døde, vant familien Helland Verneprisen for sitt arbeid med Kongsgata 34. Juryen begrunnet dette med blant annet: "Snekkermesterens etterkommere har tatt svært godt vare på arven. Hele anlegget er bemerkelsesverdig godt bevart gjennom sin 125 år lange historie. (...) Årets pris går altså til to generasjoner Helland, for at de med interesse og kjærlighet har tatt vare på et stykke viktig Stavangerhistorie. (...) Som innbyggere i Stavanger er vi i dag takknemlige for at Hellandfamilien har tatt så godt vare på denne unike eiendommen." Du kan lese hele deres begrunnelse her.

Verneprisutdelingen 2017. Fra venstre: Paul John Helland, Hanne Windsholt (byantikvar), Kari Raustein (leder for kommunalstyret for byutvikling) og Marit Steine Helland.
Verneprisen på Kongsgata 34.

Verneprisen henger i dag ved innngangen til første etasje i Kongsgata 34. Blomstene som familien Helland fikk ved utdelingen ble lagt på graven til Nikolai Tjensvold som en takk tilbake til mannen som bygget huset.

Selvom det var dagens eiere, Ola og Bjarne, som vant prisen, ga de den videre til sine foreldre, Paul John og Marit, ettersom det er de som har vernet om eiendommen i alle år, og de lover i samme sleng å jobbe like hardt som sine foreldre med å bevare denne skatten midt i Stavanger sentrum.

Renovering av takrenner og kledning 2019/2020

Vi er i gang med et omfattende arbeid for å renovere takrennene på hele eiendommen. De var i så dårlig fatning at det gikk ut over kvaliteten på huset. Vi har dokumentert det meste som er gjort, blant annet at vi har malt på Nikolai Tjensvold sin gamle logo på husveggen, og gleder oss til å oppdatere siden med bilder og historier når vi er ferdige.